Skip to content

Mentalhygiene i en påkoblet hverdag

Mentalhygiene er en viktig del av vår generelle velvære og velferd. Det er spesielt viktig å ta hensyn til når vi jobber i bedrifter med fleksible arbeidstidsordninger og mulighet for hjemmearbeid. Motparten til velvære er stress, i utgangspunktet en sunn reaksjon som kroppen starter av seg selv for å gi oss et lite dytt i riktig retning. Kroppen frigjør automatisk stresshormoner som adrenalin og kortisol. Økt hjertefrekvens, økt blodstrøm til musklene og økt fokus på omgivelsene, skal gi oss den energien og beredskapen vi trenger for å håndtere situasjonen. Uten stressreaksjonen i oss, hadde vi ikke eksistert i dag. For 20 000 år siden delte vi jaktområder med ulv, sabeltanntiger og bjørn. Den som ikke var våken kunne fort bli spist.
27. mar Oskar Emil Skeide

Moderne tider gir moderne utfordringer 

Muligheten til å jobbe når som helst fra hvor som helst har gitt oss en ny frihet, men også et nytt ansvar for å passe på denne friheten. Følelsen av å alltid være på, ønsket om å være til stede for våre kolleger, gleden av å dra lasset og være den som alltid leverer det lille ekstra, krever mye av kroppen vår. Det jeg ikke rekker før jeg setter avgårde til henting på barnehage eller SFO kan jeg lese over mens jeg lager middag. Når middagen er ryddet vekk, har jeg tid til å sjekke hva som skjer på LinkedIn og gratulere en tidligere kollega med ny jobb. Det plinger inn et e-postvarsel som kan være greit å sjekke ut, og den e-posten viser til en sak som også har fått en oppdatering. Etter at barna har lagt seg, kan det være greit å skru på PC-en for å gjøre det siste jeg ikke rakk i dag, samt gjøre noen forberedelser til i morgen. Når jeg står opp morgenen etterpå er jeg mindre uthvilt enn da jeg la meg kvelden før. 

Det moderne rovdyret heter Push notifications

For 20 000 år siden var trusselen over når bjørnen var død eller langt borte. Da fikk kroppen tid på seg til å roe ned stresshormonene, og gjøre seg klar til neste utfordring. I 2023 er situasjonen en helt annen. Dette konstante jaget etter å følge opp nye aktiviteter i strømmen av oppdateringer som omgir oss, ønsket om å holde seg oppdatert og prestere på alle nivå, gjør at kroppen sjelden rekker å stille seg tilbake til normaltilstand. Vi er alltid tilkoblet og klar til å motta neste oppdatering. Jeg bekymrer meg ikke for å bli spist av ulv eller bjørn, men stressreaksjonen i kroppen til 2023-Oskar er akkurat den samme som i kroppen til 20 000 f.Kr.-Oskar. 

Evolusjonen jobber sakte

Langvarig stress uten at vi tar oss tid til å nullstille bryter ned kroppens evne til å håndtere stress. Det skjer gjerne så gradvis at vi ikke merker det. Kroppen fyller på med nye stresshormoner for å beskytte oss mot bivirkningene fra de forrige, helt til det en dag ikke er nok. Jeg liker å sammenligne dette med et batteri som må lades med jevne mellomrom. Går batteriet flatt kan det være veldig krevende å lade det opp til normalt nivå igjen, og et batteri som har gått flatt tidligere, vil alltid ha litt dårligere kapasitet enn et nytt batteri fra butikken. Vi kan ikke bytte ut dette batteriet. Ta godt vare på det. 

Vi kaller det deadline, men jeg kjenner ingen som har dødd av å miste en deadline

Vi trenger sjelden å reagere umiddelbart. Det står ikke om liv. Det finnes yrker der liv og helse står i fare om du ikke er rask på labben. Du og jeg har ikke en slik jobb. Det er vanskelig å beregne hvor lang tid en oppgave skal ta. Arbeidsoppgavene våre har endret seg mye de siste 60 årene. Ofte bommer jeg, andre ganger bommer noen jeg avhenger av, og av og til inntreffer en liten katastrofe. Dette er greit. De færreste av oss sitter på samlebånd. Oppgavene har blitt mer varierte, og mer komplekse. Vi jobber gjerne med flere ting samtidig, såkalt multitasking, som forskning har funnet ut er bortkastet tid siden vi som regel bruker lenger tid på å gjøre en dårligere jobb, enn hvis vi hadde prosessert hver oppgave for seg. Det er ikke hyggelig å si nei; men hvis din helse avhenger av at du må skuffe noen, da må du tillate deg å skuffe noen. 

Du er din egen beste venn

Hvis du føler at oppgaver, folk eller situasjoner begynner å påvirke deg på en måte du synes er ubehagelig, er det lurt å stoppe opp og reflektere litt. Du har mange rundt deg som ønsker å hjelpe deg, men de vet ofte ikke at du trenger dem. Snakk med en venn, et familiemedlem, helsepersonell, en kollega, eller sjefen din. Du vil bli overrasket over hvor mye det hjelper å dele et problem med noen du stoler på, og hvor imøtekommende de fleste vil være. Gjør et lite tankeeksperiment om hvordan du hadde reagert hvis det var din kollega som kom til deg og fortalte at de ikke hadde det bra. Ville du ikke tatt imot vedkommende med åpne armer, og satt utrolig stor pris på at hen valgte å dele dette med akkurat deg? Dette skal ikke være et tabubelagt tema i 2023, men vi er så avhengige av å leve i flokk og sammenligne oss med våre like at, vi fortsatt ikke greier å se forbi det faktum at et mentalt flatt batteri ikke er det samme som å ha mislykkes. 

Lykke er en kjemisk reaksjon 

Når ulykken først er ute kan det være en trøst i å dra ting ned på et helt klinisk nivå, og tenke at humøret ditt kun er drevet av hormoner og kjemiske forbindelser. Hjernen produserer ulike hormoner som gjør at vi opplever lykke og velvære når det skjer positive ting med oss. Det som skjer når vi går inn i en negativ tilværelse, er at hjernen ikke klarer å produsere nok av disse stoffene og vi føler oss triste. Verden blir skummel, men ikke farligere. Det føles langt opp til de du har nær, men i realiteten er de nærmere deg enn noen gang før. Hjernen lurer oss slik når den er i ubalanse. 

Mental helse + fysisk helse = god helse

Mental helse er like viktig som fysisk helse, og det er viktig å ta hensyn til begge deler for å opprettholde en god livskvalitet. Hvis du tar vare på deg selv og jeg tar vare på meg selv, så kan vi ta vare på hverandre når den tid kommer.


Noe du lurer på?

Relaterte artikler